Jeg har lenge ønsket meg en skikkelig gitar, men har hver gang kommet til at for meg som bare spiller på fritid så er det ikke verd pengene å investere i noe så flott som en warwick eller framus eller noen slikt. Så nå når jeg faktisk har blitt rik skal jeg kjøpe meg en.
Det er mange som velger å kjøpe hvitevarer, varmepumper, elektronikk og annet via nettet. Internett har jo åpnet for internasjonal handel og man kan finne en hel del greier til gunstige priser. Både her i landet og utenlands. Søk på heat pump og man får opp forselgere av varmepumper fra hele verden. Selvsagt må man stå for tollavgifter dersom man bestiller en slik sak fra utlandet, men det kan kanskje være verdt det. Faren min bestilte varmepumpe fra Sverige og han sparte mange, mange tusenlapper på det. Firmaet han kjøpte den av kunne anbefale installatører nære oss, men han klarte å installere pumpen selv.
Det å ringe billig til utlandet er en ønskedrøm for alle som har familie og venner i utlandet. Altså de fleste av oss. Det å snakke med nære og kjære i telefonen er mye mer personlig enn å sende et brev eller en mail. Selvsagt fins det jo msn, men det er ikke samme sak.
Har alltid lurt på hvorfor alle støvsugere har forskjellige støvsugerposer. Hadde det ikke vært så utrolig mye lettere om alle bare hadde en type poser? Det hadde spart verdens befolkning for en hel del hodebry. For når man kommer til butikken og skal kjøpe en støvsugerpose så fins det jo litt å velge mellom. Mildt sagt. Ofte er det en hel hylle full av forskjellige modeller og så blir man usikker på hvilken støvsugermodell man har. Er det en Bosch eller er det Miele. Har den modellnummer 504BA eller 504BD. Når man går hjemmefra tror man jo at man vet. Men alle modellene går jo i surr for en når man vel står der og skal velge. Ikke heller vil man bare ta en pose, for de koster jo gjerne en hel del. Det hadde jo vært en sak om Bosch for eksempel hadde egne poser og Samsung sine poser. Men nei, hver eneste modell skal ha en spesiell støvsugerpose.
For den som har vært i Frankrike så har man lært seg at det nesten er håpløst å kommunisere med franskmenn dersom man ikke kan litt fransk. Selv om de kan litt engelsk så nekter de å snakke engelsk om man ikke viser litt velvilje og prøver snakke fransk. Sier man bonjour monsieur eller madame til en franskmann, så rekker det kanskje for at han eller hun vil snakke litt engelsk. Det er litt lettere om man skal slå et retningsnummer til Frankrike for å snakke med et fransk firma. Da må de jo være kundevennlige og snakke engelsk (forhåpentligvis). Det beste er om man har en norsk venn som bor i Frankrike. Da kan man jo besøke denne og ta han eller henne med som tolk. Det gjør det hele mye lettere. Eller så kan man forberede seg innen Frankriketuren med å ta et språkkurs og lære seg noen ord og fraser på fransk.
Da vi bygget om det gamle huset vi hadde kjøpt i skjærgården ble vi enige om at vi skulle forsøke å gjøre det så åpent som mulig, det vil si at vi skulle velge så mange åpne løsninger som mulig. Det gjorde vi også. Vi hadde nesten ingen innerdører i huset i det hele tatt og det ble kjempe lekkert på mange måter. De eneste innvendige dørene vi hadde var de til toalettene og baderommene pluss de til soverommene. Med det gikk ikke så lang tid før vi forstod at det var ganske upraktisk. Det vil si at det gikk en vinter.
Jeg grublet ikke så lenge på hvilken port jeg skulle kjøpe. Naboen har kjøpt en sånn som denne og er veldig godt fornøyd. Ikke bare med garasjeporten, men like mye med selve leverandøren som han mener gir et veldig solid og tillitsvekkende inntrykk. Porten installerte han selv med hjelp av sønnene sine. Og han er ingen stor håndverker så det sier mye om både konstruksjonen og om bruksanvisningen. Oppløftende er det i alle fall for folk som meg som har ti tommeltotter. Kjøper jeg er slik så er jo oddsene gode for at jeg med litt håndlangerhjelp klarer det uten å måtte betale noen for å hjelpe meg. Når det kommer til dette med portåpner eller ei så har jeg vel kommet til at det er noe jeg vil ha. Det er jo bra å slippe å gå ut av bilen. Den de selger skal den være både gjennomprøvet og driftssikker.
Rekk opp hånden alle som har vært med på et prosjekt der nesten alt har gått til skogen. Alt som ikke fikk skje, det skjedde selvsagt. Alt som kunne gå feil, gikk feil. Man har slitt med sin del av prosjektet og oppdaget at en annen person har gjort akkurat samme arbeid. Da har man mest lyst til å gå og legge seg i et hjørne og gråte. Det man skulle hatt da er online project planning. Gruppen samarbeider om et prosjekt online, via nettet. Alt man planlegger, gjør og tenker gjøre legger man inn online og de andre i gruppen kan ta del av ens tanker og framganger. Man slipper risikere å gjøre dobbelarbeid, for man ser hele tiden hva de andre gjør. Dukker det opp problemer under prosjektet, kan man løse dem fort og smidig. Dette burde være noe for alle som planlegger å gjennomføre et prosjekt og som vil at det skal løpe på bra.
Det er mange der ute i verden som drømmer om å være au pair i Norge. Det kan være vanskelig for nordmenn å forstå, men vi har en unik natur som mange utenlandske mennesker vil oppleve. Skoger, fjell og fjorder er ikke en selvklarhet for noen fra Australia eller Thailand. Et år som au pair gir dem mulighet til å få oppleve dette.
Ventingen koster jo like mye som snakkingen. Så lenge linjen er oppe så ruller telleskrittene på. Det er som moren min alltid har sagt. Det koster like mye å fø en dårlig hest som det koster å fø en god hest. På samme måte koster det like mye å prate tull og tøys eller rett å slett holde kjeft som å prate viktige og skikkelige saker når man først har satt opp en samtale. Det forsøker jeg å minne broren min på hver gang han skal ringe til Tyrkia, men likevel så sitter han bare der og tørrprater mens tiden går.
